De tidlige årene

Knut Sæter (1922–1989), grunnleggeren av Vatne Lenestolfabrikk (nåværende Vatne Møbler AS), var født og oppvokst i Vatne, en liten bygd på Sunnmøre. Han begynte sin reise som interiørarkitekt ved Bergen Kunsthåndverksskole og arbeidet deretter kort tid hos LK Hjelle, før han i 1946, bare 24 år gammel, etablerte Vatne Lenestolfabrikk. 

Til tross for en utfordrende økonomisk start, med kun et par tusen kroner i oppsparte midler, bygde han bedriften fra bunnen av– først i sin egen kjeller, senere i leide lokaler i kjelleren på bedehuset, og til slutt i Vatnes første fabrikk som stod ferdig i 1950. Sæter hadde en klar visjon om å produsere møbler av høy kvalitet og fokuserte på klassiske materialer som tre og skinn for å sikre både funksjonalitet og tidløs estetikk.

Vatne Lenestolfabrikk

Med sin evne til innovasjon og en ukuelig arbeidsmoral, bygget Sæter opp Vatne Lenestolfabrikk til å bli en av Norges fremste aktører innen møbelproduksjon. I etterkrigstidens Norge, preget av materialmangel og økonomiske utfordringer, klarte han likevel å sette sin bedrift på kartet gjennom en kompromissløs tilnærming til kvalitet og design.

Under Sæters ledelse ble Vatne Lenestolfabrikk kjent for å prioritere kvalitet i både design og håndverk. Han engasjerte unge og lovende formgivere, som Gerhard Berg og den svenske designeren Torsten Johansson, men Vatne fikk sitt store gjennombrudd med Fredrik Kayser. I samarbeid med Kayser, som begynte å designe for Vatne på 1950-tallet, utviklet Vatne møbler som både estetisk og funksjonelt tiltalte et internasjonalt marked, spesielt etter lanseringen av Kaysers ikoniske lenestol Modell 711.

Arv blablabla

Tross etter Sæters død i 1989 lever arven videre gjennom familien; - derav hans egen sønn Per Arne Sæter som den dag idag drifter fabrikken.  Per Arne har sammen med andre relansert flere av klassikerne og fornyet interessen for Vatnes tidløse design. Vatne Møbler AS står i dag som et monument over Knut Sæters visjon, og hans innsats minner oss om hvordan en enkel idé, når den er tilstrekkelig lidenskapelig, kan bli og fortsette å være en bauta i norsk møbelhistorie og arv.